Venninnehelg med kjolesøm og tiara

Sist helg var en skikkelig vitamininnsprøytning. Vi var 5 jenter som møttes privat, bodde sammen, spiste sammen, lo sammen og koste oss sammen med håndarbeid og sosiale medier.

I forkant hadde jeg laget et lite bilde av hver enkelt. Det var meningen de skulle få dem til jul, men rakk bare å lage ett…til hun jeg byttet adventskalender med. Hun fikk forøvrig beskjed om å gjemme den pakken til vi møttes. Men ser jeg har brukt en litt annen teknikk enn på de andre. Jobber jo best under press, så de tre ble malt dagen før jeg skulle dra…

Ser du likheten? Ikke så lett å se, men alle har tiara i virkeligheten også.

Jeg hadde lagt litt press på både meg selv og hjelperne da jeg meldte meg for å ha Snapkontoen «ViSygale» på lørdagen, med en viss forventning om at noe skjer på storyen.

Hadde sammen med en av assistentene fått klippet stoffer til ‘Raglankjole with a twist’ før jeg reiste. Og jeg skulle snappe status underveis i prosessen direkte på lørdag.

Jentene fotograferte og filmet meg underveis, og de hjalp til med å tre maskiner, holde når det trengtes og annet ved behov.

Og snappen var jo en skikkelig selvtillitsboost der det kom massevis av kommentarer og alle var bare så positive, både til meg og de fantastiske hjelperne.

Det er viktig å ha utstyret i orden når man skal ha en lang sydag.

Men jaggu begynner det ikke å ligne på en kjole etterhvert. Og som en bonus fikk de på sysnappen se en i gjengen debutere på overlock og sy seg en hals på nesten ikke noe tid.

Før kvelden var omme var flere halser i boks og *trommevirvel* kjolen ble ferdig.

Skjønte jo med en gang at den var litt trang (noe pga at stoffets trådretning er på tvers av mønsteret og resten pga for mye mat). Men måtte jo prøve den da jeg kom hjem, og den funket sånn passe.

Her er jeg mest fornøyd med at jeg har klart å ta en selfie.

Da kjæresten kom hjem ble det bilde av hele kjolen.

Ring og Rose – genser og restesjal

Av flere ting jeg holdt på meg rett før jeg ble syk er Ring og Rose genseren.

Jeg kjøpte det originale garnet, Lanolin Wool fra Dale, men endret en del på fargene slik at den ble mere meg.

Jeg begynte på ermene fordi de så morsomst ut med alle fargene. Strikket først en mansjett hvor fargene ikke ble helt 100%, og i tillegg litt stram. Så da gikk opp en pinnestørrelse og justerte litt på fargene så jeg ble skikkelig fornøyd.

Så ble jeg litt opptatt av alle restene det ble av ermene, og fant ut jeg ville lage et stripesjal av dem. Dvs. at jeg strikker et enkelt sjal i rillestrikk hvor jeg øker 1 maske i den ene siden for hver rille. Strikker resten nesten tom, så strikker jeg riller med litt virkårlig avstand hvor jeg skifter mellom fargen som er nesten tom og neste farge. Så strikker jeg den fargen igjen nesten tom og gjentar striper med fargen etter der igjen. Og sånn gjør jeg til det ikke er flere rester igjen.

Det var rester nok til et passe stort sjal bare fra restene etter mansjettene. Her er sjalet ikke vasket, blokket eller strukket på noen som helst måte, så det er enkelt å få det mye større om man ønsker det.

Dette sjalet var det aller siste prosjektet jeg strikket ferdig før jeg ble syk og mistet ermene. Skulle gitt uendelig mye for å få dem tilbake.

Men genseren fikk jeg jo aldri strikket ferdig. Ermene nærmet seg, men resten av ermer og hele bolen har mamma strikket ferdig for meg i ettertid. Og verdens beste mamma har tatt over mange flere prosjekter også som jeg kommer tilbake til senere.

Jul i skogen

Som nevnt tidligere var der jo ikke alle linoleumstrykk jeg var like fornøyd med. Dette gjaldt bl.a. dette under som jeg har kalt for «Skigard».

Føltes litt nakent og bare feil på en måte. Men ville gjerne beholde ett originalt trykk. Heldigvis hadde jeg ett ekstra trykk på lur som jeg kunne klusse litt på når metallictusjene lå og fristet på bordet.

Vil jo ikke akkurat si at det er mitt beste verk, men gøy var det. Og jeg brukte alle tusjene i pakken.

Og artig å se hvordan ett linoleumstrykk kan endres .

Maling på Sunnaas

Jeg koste meg litt med maling mens jeg var på Sunnaas. Vi hadde jo en anerkjent kunstner (Ellen Frøysaa) som lærer, og fikk kyndig veiledning til det meste.

Det første jeg begynte med var at jeg hadde lyst til å lage fargeskiller med tape, og fikk blokkert ut en del områder på et bilde. Men jeg sleit litt med å komme videre, manglet både ideer og inspirasjon, så det ble liggende over sommerferien.

Jeg fikk faktisk med meg 3 små lerreter i ferien min som jeg kunne leke meg på. Så den uka jeg var hos foreldrene mine satt jeg og lette etter inspirasjon på nett. Og plutselig så jeg jo Snuskebassa sine fantastiske figurer (søk henne gjerne opp – anbefales). Jeg ble sterkt inspirert, og til tider nesten plagiat… så da ble disse 3 små figurene født.

Tilbake på Sunnaas etter ferien var det fortsatt den litt cartoon-stilen jeg ville male. Bildet jeg hadde begynt på med tape etc. før ferien ble til et rart lite bilde under vann. Har også trykket litt med bobleplast og et isolasjonsrør.

Jeg likte godt det litt crazy med å klatte ivei med bobleplast og andre former. Så nå bestemte jeg meg for å lage noe abstrakt,

Grunnet et lerret i en fin grå/mørke-tone og lekte ivei. Lot maling flyte rundt og tørke. Noe fløt rundt i hverandre. Her er lag på lag med forskjellige teknikker. På et tidspunkt sto teksten «Nede på bunnen i det mørke hav» over hele bildet (fra sangen jeg drev og nynnet på), noe av teksten kan fortsatt skimtes på høyre side av bildet, men mesteparten er malt over. Her er det trykket med skumgummi (Isolasjons-)rør, trykket med bobleplast og biter av slingreduk, og det er masse malings-splætt over det hele. Da jeg endelig ble fornøyd ble resultatet som vist under. Bildet har jeg naturlig nok kalt «Nede på bunnen».

Neste bilde hadde jeg lyst til å lage i samme gate, så det er brukt mye av de samme teknikkene, men fant underveis ut at bildet egentlig viste alt kaoset jeg hadde i hodet i tiden etter jeg våknet og hadde innsett at både armer og bein ville bli amputert. Da jeg ble skrevet ut fra Sunnaas var jeg fortsatt ikke fornøyd med bildet. Det var liksom noe som manglet. Men hjemme fikk jeg ideen om å sette inn en figur som kunne illustrere meg med «Kaos i hodet» som bildet heter. Da ble jeg endelig fornøyd.

Bildet ble gitt til intensiven på Ullevål, og henger nå i gangen der. Kanskje er det noen som vil kjenne seg igjen der når de ser det.

Mens jeg var under behandling, så giftet ergoterapeuten min seg. Og da fant jeg ut at jeg måtte lage et brudebilde til henne.

Det er hva jeg malte mens jeg var innlagt på Sunnaas, har malt litt etter oppholdet også som jeg vil komme tilbake til senere.

Cookiesblanding på glass

I forkant av at vi fikk besøk fra God Morgen Norge, som ville lage opptak av jeg «lager noe», måtte jeg komme opp med noe som gikk raskt og var enkelt å lage. Jeg er også opptatt av at det jeg ikke lager er helt på barnehagestadiet, for selv om jeg ikke har hender eller føtter har jeg ikke mistet all verdighet.

Kom på at jeg kunne lage Cookiesblanding. Søkte litt på pinterest og fikk masse inspirasjon, Ville gjerne bruke noe med farger oppi, og endte til slutt opp med en oppskrift fra ‘Det søte liv’ av cookiesblanding på glass.

Følgende ble lagt på hvert glass:

  • 3 dl hvetemel, 2 ts vanilesukker og 2 ts bakepulver blandet
  • 1,5 dl brunt sukker
  • 1,5 dl hvitt sukker
  • 3 dl små havregryn
  • 150 g Smarties (ett lite rør)

I tillegg må den som mottar gaven selv holde 2 egg og 200g smør.

Synes det ble kjekke og fargerike smågaver.

Glassene her er forøvrig kjøpt på Søstrene Grene, men alle slags glass med lokk kan brukes (ca. 1 liter).

Linoleumstrykk

Noe av det første jeg fikk prøve da jeg kom ut fra isolat på seinsommeren, var linoleumstrykk.

Jeg var jo ikke voldsomt optimistisk der jeg fikk utlevert en linoleumsplate og skjæreverktøy. Men jeg måtte jo iallefall prøve før jeg kunne si noe. Og jaggu fikk jeg det jo til på et vis også. Det ble et slags ansikt. Ikke det mest imponerende verket, men mitt første linoleumstrykk uten hender, og uansett det første siden barneskolen.

Neste gang våget jeg meg inn på mitt favorittmotiv, et tre uten blader. Og dette andre linoleumstrykket ble jeg faktisk ganske så godt fornøyd med. Det var i tillegg gøy å eksprimentere med trykksverte og papirtyper for å se forskjellige uttrykk basert på det samme trykket.

Jeg prøvde å lage en «opppfølger» til det første treet med en skigard og greier. Men det stemte liksom ikke helt. På tide å legge trær på hylla en liten stund iallefall.

Prøvde så på noe helt annet, og tanken var at det skulle bli hus i en by. Det føltes naturlig å lage et natt-tema ettersom trykket gjør at bakgrunnen blir mørk, iallefall med sort trykksverte som jeg brukte. Og basert på type hender, verktøyet og manglende erfaring ble jeg ganske godt fornøyd. Litt brede streker, men det var det jeg fikk til. Og fortsatt veldig gøy å se hvor mye store forskjeller det kan bli av hvordan man påfører trykksverte og mengden av den.

Det var vel stort sett det jeg lagde av trykk før keramikken og malingen tok meg. Dvs. jeg lagde jo et hode til, det trykte jeg kun i ett eksemplar og har faktisk ikke noe bilde av det før jeg klusset på det med metalltusjer og det ble til Prinsesse Sølvhår, som vist for noen dager siden.

Og da pasientutstillingen åpnet på Sunnaas hadde jeg med de to linoleumstrykkene jeg var mest fornøyd med.

Og du skal vel ikke bort ifra at det lages noen linoleumstrykk her hjemmefra også etterhvert..

Hettegenser og bukse

Det aller første prosjektet jeg prøvde meg på i sommer var å sy hettegenser til sønnen.

Kjæresten måtte hjelpe meg ganske mye med klipping og gi meg en ekstra hånd når jeg trengte å holde noe.

Med god hjelp så ble det jaggu en hettegenser ut av det. Og jaggu fikk vi ikke satt på et vinyltrykk av favorittspillet også. Så da ble det en fornøyd 8-åring.

Etterpå ville jeg prøve meg på en bukse. Jeg fikk god hjelp av Randi til å både klippe og gi en hjelpende hånd. Mønster er Happydays bukse fra Jubel og Baluba. Sydd av jeansjersey og gul ribb fra Kjekk&søt.

Bildet ble ikke så veldig bra ettersom modellen var noe uvillig… Buksa egnet seg heller ikke for detaljbilder, ikke så lett å styre pyntesømmen til coverlocken med proteser, man må bare sikte så godt man kan og håpe på det beste.

Det er de to plaggene jeg prøvde meg på før den lilla julekjolen som dere allerede har sett…

Julekjole i ull

Jeg ville sy meg en kjole til jul, og spesielt etter vi ble invitert til å være med på God Jul Norge, en spesialversjon av God Morgen Norge på selveste julaften

Den lilla ulla er kjøpt på Rainbow tekstil, og flotte Åse Kleveland var også der, og hun kommenterte faktisk den flotte lillafargen.

Jeg begynte på kjolen et par uker før jul. En av assistentene måtte hjelpe meg å klippe stoff etter mine anvisninger, en modifisert versjon av Toni fra Milchmonster. Og da en fotograf fra God Morgen Norge var på hjemmebesøk like etterpå begynte jeg å applikere et par stjerner på forstykket; du kan se det på dette klippet.

Ville ikke ha en helt lilla kjole, så brukte et par andre stoffer på ermene også. Det er brukt grønn ribb på ermene og i halsen. Halsen er jeg forøvrig ikke fornøyd med, skulle hatt en kortere ribb, men hadde ikke ork eller tid til å ta det opp da kjolen var ferdig.

Det tar utrolig mye lengre tid å sy nå enn det gjorde før. Og det aller mest irriterende er at jeg ikke klarer å tre overlocken selv, så det gjorde jeg de dagene jeg hadde assistent. Får ikke hendene inn i maskinen heller for å holde stoffet så jeg har kontroll, så det blir ikke like bra som før, men det går nå heldigvis på et vis.

Jeg ble da ferdig før jul med det første plagget til meg selv etter at jeg mistet hendene.

Her er kjolen i bruk for første gang på God Jul Norge.

Må innrømme det var ekstra stas å møte Finn og Wenche.

Det skulle være fokus hva jeg klarte å lage nå uten hender, så jeg hadde med litt av det jeg har laget etter jeg mistet hendene. Noe er laget på Sunnaas og noe hjemme.

Du kan finne klippet av oss her (om linken ikke virker, så er vi ca 1 time og 19 min ut i julaftensendingen).