Måned: januar 2015

Nok en retrogenser…

Ble visst jaggu en retrogenser denne uka også. Denne gangen er den til meg selv.

Samme grå bunnfargen som til kjæresten og samme sure grønne farge mellom bordene. Men selve mønsterbordene har mere jentete farger, som rosa, lilla og orange. Stripene på genseren er også i orange. Ikke fullt så klassisk stiiig som den forrige, men desto friskere i fargene.

Størrelsen er tilpasset meg selv med litt kortere raglansparti og noen få masker mindre enn herrestørrelsen jeg strikket forrige uke (se forrige innlegg).

Ellers er det ganske likt. Hovedsaklig strikket i Nepal, på pinne 5,5. Mønster fra boka To raske pinner av Kristin Wiola Ødegård.

Nepal kan du nå også få kjøpt her i Woolspire sin nettbutikk.

Mere detaljer på Ravelry

Genseren ble ferdig i skumringen i dag, med litt redusert dagslys. Fargene på genseren på bildet ser ikke så halvgale ut, men om dette er korrekt ansiktsfarge må jeg nok vurdere å begynne på litt større dose vitaminer.

Retro kjærestegenser på raske pinner

Onsdag denne uka var jeg på boklansering av "To raske pinner" av Kristin Wiola Ødegård, på Gyldendal forlag.

Falt pladask for et par av modellene og måtte selvsagt kjøpe boka. Jeg la planer om å begynne på Retrogenseren til kjæresten.

Torsdag stakk jeg ut i lunchpausen til Sandvika Storsenter for å kjøpe garn (de fargene jeg ikke hadde selv da). Mesteparten Nepal, samt en syrlig grønn Pt2. Fortvilelsen var stor da de ikke hadde mere enn 2 nøster i den lysegrå bunnfargen. Men ettersom det er mønster på begynnelsen så kjøpte jeg dem så jeg kunne komme i gang.

Så jo kjapt at dette gikk radig, og at jeg kom til å gå tom for garn iløpet av helgen. Så fredag etter jobb kjørte jeg innom Tjorven på Majorstua. Der hadde de bare 3 nøster igjen av den lyse grå, så jeg kjøpte restopplaget der også… kunne iallefall komme et stykke videre.

Fredags kveld nærmet jeg meg slutten på bolen og også på garnet. Gode råd var dyre.

Lørdags formiddag var det bare å reise til Bentes Botique på Bjølsen. Og der fant jeg til slutt nok grått garn så jeg kunne få gjort ferdig genseren. Lykken viste seg jo også å være på min side da jeg fikk samme innfargingen på alle tre steder (!).

Seint lørdags kveld var jeg ferdig. Så da gjensto bare trådfesten i dag (søndag)

Det var definitivt det kjedeligste på hele genseren… Men ble da ferdig og fikk tatt bilder av kjæresten i ny genser mens det ennå var lyst i dag. Han var kjempefornøyd med den nye genseren sin.

Kjekk mann i kjekk genser. Og jeg synes pinnene var raskere enn forventet, så det passet jo med tittelen på boka.

Hadde riktignok litt å utsette på mønsteret, det virket som det var skrevet ned i en fei, og ikke gått grundig nok igjennom. Ikke noe problem å skjønne når man har strikket sin dose gensere, men hadde jeg vært nybegynner hadde jeg nok hatt noen stopp underveis. Har skrevet litt om det på Ravelry her.

Om du også vil strikke en slik genser, så kan du nå få kjøpt Nepal her hos oss på Woolspire.

Enkel raglangenser med en twist…

Inspirert av mønsteret Harvester, (av Elyssa Samantha Taylor), så har jeg strikket en enkel raglangenser til Fredrick. Mønsteret var i en del tynnere garn, men prinsippet var lett å kopiere.

En helt standard raglangenser strikket ovenfra og ned. Men istedet for vrangborder i halskanten og nede på bolen er det rillestrikk. I tillegg er hele ermene også rillestrikk, helt fra halsen og ned. Synes det ga en fin effekt på en enkel genser. (Selv om jeg skal være den første til å innrømme hvor utrolig kjedelig det var å strikke ermer med annenhver omgang vrang…)

Genseren er strikket i Wollmeise DK, i en fantastisk blåfarge, Kornblume, på pinne 4 (3,5 på halskant og kanten nede på bolen).

Jeg synes det ble dekortivt med rillestrikk på denne måten:

Den store utfordringen med å strikke til Fredrick er å skulle ta bilder på han… Det tar en evighet og blir sjelden særlig bra…

Fikk tilslutt ett i forbifarta som viste nesten hele genseren, riktignok en litt snodig nedenfra og opp vinkel… men at hodet ikke kom med var sikkert like greit 🙂

Han var iallefall fornøyd… Yndlingsfargen, og dessuten besto den klø-testen. Så han skal visst ha den på på skolen i morra. Så da er mor fornøyd, selv om bildene ble sånn passe 🙂

Oppsummering av strikkeåret 2014

Synes ikke det har vært allverdens strikking i 2014, men når jeg ser tilbake så har jeg jo faktisk laget en hel del… Teller 26 prosjekter med smått og stort og den store vinneren i 2014 er meg selv. Men det skulle jo egentlig bare mangle ettersom jeg strikker det selv, hehe…

 

Det har blitt tilsammen 8 gensere/jakker. Hele 4 til meg selv, 1 til Fredrick (er det virkelig ikke mer), 2 til niesene og 1 til kosehunden…

 

Det har jaggu også blitt noen votter og pulsvanter, 7 par i tallet Mesteparten her har gått til gaver eller  i gavekassen, utenom de petrolpargede pulsvantene som jeg har beholdt selv.

 

3 par sokker og 5 luer er også representert på lista… Grusomme-meg-luene er til Fredrick, og diamond shedders sokkene fra Sock Madness (på pinne 2!) har jeg beholdt selv, resten er til gavekassa.

 

Til slutt er det 3 sjal på lista. Her har jeg en følelse av at det er noe som mangler, men det er de jeg kan komme på nå iallefall. Alle ligger visst jaggu i sjalkurven min…

Baby Cables and Big Ones Too

Årets Juleferie ble tilbragt hos svigers i Nord-Irland, og årets juleferiestrikk var genseren Baby Cables and Big Ones Too, av Suvi Simola. Hele genseren er strikket i Wollmeise DK (farge Petit Poison nr. 5) på pinne 4.

Dette var en morsom og kjapp genser å strikke. Selv for en som hater fletter…

Det gikk med i underkant av 3 hesper (a 200 g) til genseren, og da har den ekstra lengde både på bolen og ermene. Under ser dere bilde av hele genseren (selv om jeg ser ut som en tufs…)