Måned: mars 2018

På en rosa sky

Svevde jo litt på en rosa sky etter alle de fine tilbakemeldingene på mine malerier.

Hadde lyst å male en regnbue, og den rosa skyen ble også med.

Ville sette noen figurer inn på maleriet også.

Så var det jo bare å fylle opp med blomster før den rosa skyen var komplett.

Vel, måtte tilbake og male blått på regnbuen ettersom jeg ikke var fornøyd med blåfargen.

Lykkeland

Jeg ville lage nok enn akvarell, og hadde ide om en bitteliten planet

På planeten skulle det være masse blomster og noen hus.

Jeg var så heldig å få selskap av minstemann som også ville tegne underveis. Da var det jo også en unnskyldning for litt brus og sjokolade.

Og med nok energi innabords, så klarte jeg etterhvert å få gjort ferdig bildet av planeten Lykkeland.

Et gjensyn med akvarellmaling

Det er mange (15-20!) år siden jeg har malt noen bilder med akvarellmaling.

På påskeferie med familien hos svigers i Nord-Irland har man gjerne litt god tid, og det er ikke blitt noe mindre tid til overs etter at jeg ikke lengre kan være med på alle aktiviteter som familien kan. Og strikkingen går så trått at det faktisk ikke er noe gøy lenger. Jeg prøver hele tiden, men det krever for mye tid, konsentrasjon og vonde skuldre.

Så da tok svigermor meg med på en kunstbutikk/galleri her i Cookstown. Kjempekoselig betjening, og masse inspirerende bilder gjorde at jeg ikke kunne komme hjem fort nok for å male…

Glemte både tid og sted og satt ganske pal resten av dagen. Ganske deilig å være i en slik kreativ boble hvor timene bare flyr av sted.

Motivet er inspirert av både bilder på galleriet, bilder på nett og surret i eget hode.

Bildet har jeg kalt Waiting for spring.

Kantebånd – ikke for dem uten hender

Dette er historien om det som skulle bli en jumper til minstemann.

Jeg vet jo hvor tynn og lang han er, men jeg overdrev jo muligens en smule, og tror ikke mønsteret var særlig vidt i utgangspunktet.

Fant iallefall ut jeg skulle ha kantebånd rundt alle åpninger (hals, erme og bol) for det har jeg brukt masse tidligere det og er jo så enkelt og greit, ikke sant?

Elendigheten begynte med at jeg klarte å få kantehånet nede til å bite seg fast et stykke lengre opp på genseren. Og ettersom oppspretting ikke er en favoritt med proteser var gode råd dyre. Men så fant jeg ut at jeg kunne sy en coversøm fra baksiden over på alle kantene, det så jo bare litt sporty ut.

Så klarte jo den ene tråden å ryke midt coversømmen rundt halsen. Men kunne jeg ikke bare sy en ny søm like over den forrige, det blir ikke veldig synlig vel? Som sagt så gjort.

En liten skeivhet på første runde kunne vel lett rettes opp på runde to, eller kanskje ikke?

Så er det bare å sy sammen de siste sømmene for å låse inn kantebåndsømmen. Lett som en fjert, dette kan jeg jo. Kan vel ikke være så mye verre med proteser eller?

Tok opp mange ganger, men det viste seg å være komplett umulig… dvs med flaks klarte jeg den ene sånn noenlunde.

Ved siste sømmen, som var raglansømmen i halsen, så klarte jeg å få noe ekstra stoff under kniven, og vips hadde jeg laget et hull, så da måtte jeg jo sy en ny søm, et godt stykke innenfor den forrige, men var jo litt redd for at det ville synes når en raglansøm var mye trangere enn de andre tre…

Og da jeg så at raglanskjøten var foran og ikke bak, var det ikke annet å gjøre enn å gråte sine modige tårer og slenge protesene veggmellom.

Men før jeg prøver å sy den på nytt (neste gang blir det ribb) ville jeg prøve den på han.

HELDIGVIS PASSET DEN IKKE!

Svar på gjettekonkurranse

Svaret på min lille gjettekonkurranse var at stoffresten min skulle støpes inn i protesene.

Her er den ene. Den andre skal også lages med samme stoff. Dette skal bli badeproteser med veldig enkle føtter som tåler vann.

Kan ikke se at noen svarte hverken proteser, sokker eller leggvarmere.

Bedre lykke neste gang 😂😂😂

Gi-bort

Kjenner du noen barn i 7-8 års alder som liker Marcus&Martinus, så er det mulig å få seg en hettegenser.

Den ble sydd til minstemann her som digget Marcus&Martinus en stund, men genseren ble aldri brukt ettersom storebrødrene ga beskjed om at det var teit.

Genseren er i str. 128, og har sine småfeil (som albuelappene foran), men jeg syntes den er ganske stilig i friske farger og at det var for galt å levere den ubrukt til Fretex.

Så om du kjenner noen som passer genseren skriv en kommentar på dette innlegget om hvorfor vedkommende burde få den.

Jeg trekker en vinner søndag 11.mars, så legg igjen en kommentar før det.