hund

Skaptrønderkofta

Da jeg var i Trøndelag for tre år siden så vi bilde av en kofte på nett i blått, hvitt og rødt. Mønster var inspirert av trønderbunaden, og strikkeoppskriften var ikke kommet ut ennå, men vi venninner grublet sammen og fant et gammelt diagram fra en barneoppskrift som kunne brukes.

Vi kjøpte garn (finull såklart), trønderne var tro mot sine bunadsfarger, mens jeg fant en helt annen kombinasjon som jeg likte. For en gangs skyld begynte jeg på ermene. Det var mye mønster, så jeg hoppet litt fram og tilbake og gjorde ferdig mange andre prosjekter i mellomtiden.

Da jeg plutselig ble syk var jeg nesten ferdig med ermene (dvs. det verste gjensto ettersom jeg ville ha ermetopp og skulle strikke mønster fram og tilbake) og hadde strikket vrangborden på bolen.

Da det ble et faktum at hendene måtte amputeres var Grete (en av ovennevnte trøndere) raskt ute med å tilby seg å strikke den ferdig for meg. Hun var jo ferdig med sin egen for lengst, se et stykke nedi dette innlegget.

Og nå har jeg fått kofta strikket og montert tilbake. Hun har gjort en fantastisk fin jobb.

Ok, ser jo at jeg var noen cm mindre da denne kofta ble påbegynt, greit å ha nok en grunn til å bli i litt bedre form. Og apropos det, så har jeg ordnet meg PT, nemlig Kie, 3 år, som i dag har vært hos oss i 5 dager.

Flott schæfertispe som hele familien vil ha stor glede av.

Spennende tider for oss alle sammen. Litt spesielt å ha fått et nytt familiemedlem over natta. Men det går veldig fint, Kie er utrolig snill og grei. Bare litt kresen i matveien (som sin bror), så plutselig har jeg to barn som bare vil ha godteri og pølser…