maling

Sammen i stormen + Fingre

Dette bildet er akryl på lerret, 50×50 cm. Jeg har kalt det Sammen i stormen.

Jeg ble veldig glad i dette bildet. Jeg har jo navigert meg gjennom den verste stormen en kan tenke seg, og jeg hadde aldri klart det uten mine nærmeste.

Så jeg vil beholde dette bildet selv, men har både laget både avlange og firkantede kort, krus, veske og notatbok som jeg selger på nettbutikken (gryhege.tictail.com), men aner jo ikke om bildet treffer noen andre like sterkt som meg da.

Jeg ville ha bildet på veggen. Etter at vi fjernet akvariet vi hadde på veggen var det jo faktisk en ledig vegg også…

I Tromsø fant jeg noen kjempefine bilder av Karianne Marstein. Klarte ikke bestemme meg, så hele 3 ansikter ble med meg hjem. Men for å få de sammen på veggen måtte jeg male et bilde til i 40×50 cm…

Så ble bildet Fingre til. Alan bidro med sitt håndavtrykk, jeg lagde symbolske streker som fingre, slik protesene mine viser hvor mye strøm jeg har igjen på hendene. Hundepoter, kråketær litt splætt og så var det klart.

Så var det bare å henge det sammen på veggen.

Jeg ble godt fornøyd med resultatet, her sett sammen med vegg og døra til yttergangen.

Det lekne hjørnet

Dette bildet ble laget på bestilling, som en gave til 50-års dag.

Dette bildet er kalt det lekne hjørnet, mens på resten av bildet er det litt symbolske ting for voksenlivet, anonyme folk, penger og biler. Kirkegård i ett annet hjørne. Det ligger en del hinder i veien (samling av prikker). Ellers er det romfart en en hel del forurensning.

Akvareller

Det er lenge siden jeg har skrevet her inne, må prøve å skjerpe meg der.

Det jeg har drevet mest med de siste månedene er akvarellmaling. Her er noen smakebiter:

Dette bildet heter: Jeg vil ha en blå ballong.

Her har jeg et par i-limb-hender på prøve. Kan jo male med dem også.

På treff med Tiaralosjen hadde jeg med akvarellmaling mens resten strikket. Og dette er jo et slags symbolsk bilde av oss:

En annen venninne hadde rund dag i sommer. Losjen og hobbyugla laget strikket lappeteppe i alle slags blåfarger. Mitt bidrag ble bilde av jubilanten på teppet.

Har blitt noen flere også. Alle ligger ute på facebooksiden Gry Heges hobbysyssler, eller på instagram @gryh1.

Har vekket liv i den lille nettbutikken også. Jeg har laget noen trykk, og trykket opp en del kort, krus etc. Adr. gryhege.tictail.com.

Maling med Vita

Etter at jeg måtte amputere hender og føtter trenger jeg jo en del hjelp. Noe er helt umulig å klare selv, mens andre ting tar bare altfor lang tid. Og for å ikke alltid være en belastning for mine nærmeste har jeg fått tildelt Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA). Brukerstyrt betyr jo at jeg selv prioriterer hva som skal gjøres. Og vi har prioritert å fortsette med hobbyer og ha tid til å være kreativ, med hjelp til å klare det. (Istedet har samboeren tatt kvelds og helgestell).

En av assistentene mine heter Vita. Vi har malt litt sammen. Hun er veldig flink til å bare male vått-i-vått og la malingen være uendret. Hun ser motiver og tegner de nydeligste detaljer med tusj for å få motovet fram.

Jeg derimot klarer ikke å gjøre det på den måten. Denne gangen skulle jeg prøve. Og den engelen over med høyhalset genser ble første forsøk (papirsøpla med den).

Jeg klarte å se konturene av et troll, men måtte jo selvsagt male litt over for å få det bedre fram.

Men på denne sauen klarte jeg å la være noe mere kluss… Har kalt bildet «Hermesau», og det skjønner du kanskje litt lengre ned i teksten.

For samtidig hadde Vita klart å trylle fram noen kunstverk. Hun var visst ikke 100% fornøyd, så jeg kunne få dem om jeg ville. Gjett om jeg ville. Fant fram en støvete ramme i kjelleren, og vipps hadde jeg dette kunstverket (om du studerer bildene, og får vite at hun var ferdig med sin sau da jeg begynte på min, så skjønner du også hvordan min Hermesau fikk sitt navn.

En annen dag vi malte sammen begynte hun på bilde av meg… og neste gang hun kom hadde hun gjort det ferdig og jeg fikk bilde ferdig innrammet. Er det ikke fint? Synes det er så morsomt at hun fortsetter bildet utpå passepartouen.

Kjempeinspirerende å holde på sammen med noen 🙂

Flower Power Planet

Jeg hadde lyst til å lage en liten planet…

Må vel nesten være noen hus der. Og for å unngå at malingen flyter i hverandre malte jeg bare annenhvert hus først.

Når husene var tørre ble det tettere befolket…

På tide å leke litt med tusj…

Velkommen inn i vår lille verden…

Her er jo mora som tar med dattera til toppen av festningen på bursdagen hennes. I det rosa huset bor en slik overlykkelig familie, hvor det er så mye kjærlighet at det tyter ut av pipa.

I det grønne huset bor gartneren som er veldig opptatt av været. Han har værhane på taket og planter blomster inne når han ikke kan plante ute.

Fengselet står mest til skrekk og advarsel, alle cellene står tomme.

I det rosa huset bor the Bubbleashians. Faren har stått fram som homofil, men bor fortsatt sammen med mor og alle de 3 jentene (også kalt tyggegummibrigaden). Det hopper bobler ut av huset deres.

I det gule huset bor en litt rar gammel dame. Hun er enig med alle, og hadde ingenting imot at den indiske storfamilien i det oransje trehuset har hengt opp en klessnor mellom husene deres.

De i det lys lilla huset bryr seg ikke. De brenner røkelse og røyker andre ting…

Den indiske storfamilien sørger i tillegg for å spre blomster rundt også for at antallet unger på skolen holdes oppe. Den kvinnelige rektoren på skolen sitter ofte begravd mellom bøkene til seint på kveld.

Ved siden av skolen ligger arbeidsplassen til mange av foreldrene, her har planetens IT-bransje sitt hovedkvarter i et hypermoderne industribygg.

Ved siden av bor et ektepar som driver med forskning på alt mulig rart. Det putres i reagensrør, glass og kjeler. Og det er jo ikke uvanlig med en liten eksplosjon i ny og ne. Så det hender det kommer merkelige gasser ut av pipa.

Den grønne blokka er kommunens sosialbolig. Her bor det litt forskjellig kan man si. Og her tyvkobles strømmen, mens noen har prøvd å lage en tidsmaskin, men som nå bare brukes til å laste ned radio fra Nord-korea.

I St. Heart Kirke (som er kjent for sitt fantastiske glassmaleri) er det messe hver tirsdag. Alle de andre dagene serveres kjeks og rødvin til pensjonistene.

Det blågrønne huset tilhørte tidligere generalmajoren som driftet festningen med hard hånd. Men nå er militæret ute, bygningen er fraflyttet og festningen er åpen for alle, som f.eks. Mor og datter som ser på utsikten på bursdagen.

Welcome to Heartland

Etter flotte tilbakemeldinger og manglende nye ideer, så ville jeg bare kombinere alt fra de siste to bildene inn i en litt spesiell planet. Valgte derfor et litt større ark denne gangen (A3).

Her er utgangspunktet som jeg lot stå å tørke over natta (bare fordi det var blitt veldig seint, har lett for å glemme både tid og sted når jeg setter igang).

Etter erfaring fra forrige regnbue valgte jeg å holde fargene adskilt.

Måtte jo selvsagt være noen hus på planeten.

Unngikk dermed at fargene i regnbuen fløt for mye inn i hverandre.

Og med litt tusj-streker blir det jo enda litt bedre

Er jo ikke så mye som skal til

Men jeg er vel ikke akkurat kjent for å begrense meg.

Og ser dere hvorfor det heter Heartland? Er ikke bare hjertene som kommer ut av pipa, men hele planeten er ment å ha fasongen til et hjerte.

Et gjensyn med akvarellmaling

Det er mange (15-20!) år siden jeg har malt noen bilder med akvarellmaling.

På påskeferie med familien hos svigers i Nord-Irland har man gjerne litt god tid, og det er ikke blitt noe mindre tid til overs etter at jeg ikke lengre kan være med på alle aktiviteter som familien kan. Og strikkingen går så trått at det faktisk ikke er noe gøy lenger. Jeg prøver hele tiden, men det krever for mye tid, konsentrasjon og vonde skuldre.

Så da tok svigermor meg med på en kunstbutikk/galleri her i Cookstown. Kjempekoselig betjening, og masse inspirerende bilder gjorde at jeg ikke kunne komme hjem fort nok for å male…

Glemte både tid og sted og satt ganske pal resten av dagen. Ganske deilig å være i en slik kreativ boble hvor timene bare flyr av sted.

Motivet er inspirert av både bilder på galleriet, bilder på nett og surret i eget hode.

Bildet har jeg kalt Waiting for spring.

Venninnehelg med kjolesøm og tiara

Sist helg var en skikkelig vitamininnsprøytning. Vi var 5 jenter som møttes privat, bodde sammen, spiste sammen, lo sammen og koste oss sammen med håndarbeid og sosiale medier.

I forkant hadde jeg laget et lite bilde av hver enkelt. Det var meningen de skulle få dem til jul, men rakk bare å lage ett…til hun jeg byttet adventskalender med. Hun fikk forøvrig beskjed om å gjemme den pakken til vi møttes. Men ser jeg har brukt en litt annen teknikk enn på de andre. Jobber jo best under press, så de tre ble malt dagen før jeg skulle dra…

Ser du likheten? Ikke så lett å se, men alle har tiara i virkeligheten også.

Jeg hadde lagt litt press på både meg selv og hjelperne da jeg meldte meg for å ha Snapkontoen «ViSygale» på lørdagen, med en viss forventning om at noe skjer på storyen.

Hadde sammen med en av assistentene fått klippet stoffer til ‘Raglankjole with a twist’ før jeg reiste. Og jeg skulle snappe status underveis i prosessen direkte på lørdag.

Jentene fotograferte og filmet meg underveis, og de hjalp til med å tre maskiner, holde når det trengtes og annet ved behov.

Og snappen var jo en skikkelig selvtillitsboost der det kom massevis av kommentarer og alle var bare så positive, både til meg og de fantastiske hjelperne.

Det er viktig å ha utstyret i orden når man skal ha en lang sydag.

Men jaggu begynner det ikke å ligne på en kjole etterhvert. Og som en bonus fikk de på sysnappen se en i gjengen debutere på overlock og sy seg en hals på nesten ikke noe tid.

Før kvelden var omme var flere halser i boks og *trommevirvel* kjolen ble ferdig.

Skjønte jo med en gang at den var litt trang (noe pga at stoffets trådretning er på tvers av mønsteret og resten pga for mye mat). Men måtte jo prøve den da jeg kom hjem, og den funket sånn passe.

Her er jeg mest fornøyd med at jeg har klart å ta en selfie.

Da kjæresten kom hjem ble det bilde av hele kjolen.

Jul i skogen

Som nevnt tidligere var der jo ikke alle linoleumstrykk jeg var like fornøyd med. Dette gjaldt bl.a. dette under som jeg har kalt for «Skigard».

Føltes litt nakent og bare feil på en måte. Men ville gjerne beholde ett originalt trykk. Heldigvis hadde jeg ett ekstra trykk på lur som jeg kunne klusse litt på når metallictusjene lå og fristet på bordet.

Vil jo ikke akkurat si at det er mitt beste verk, men gøy var det. Og jeg brukte alle tusjene i pakken.

Og artig å se hvordan ett linoleumstrykk kan endres .