snø

Spennende uke med ny bil, og prøving av bedre hender.

Etter at jeg igjen fikk erfare hvor sjørt livet er, og at det slettes ikke er noen garanti for å bli særlig gammel, så fant jeg ut at – søren heller – kjøp den bilen du vil ha.

Og vips så ble det bestilt en demokjørt Tesla X. Og 10 uker etterpå så var den omsider klar til utlevering. Midt i årets verste snøkaos. Og med 4-hjulstrekk og nye dekk, så sitter den jo som støpt på veien. Kan jo også stille opp høyden på bilen så man kommer lettere over snøkanter og dumper i veien.

Og i dag da jeg åpnet døra, så var det “Eg Ser” med Bjørn Eidsvåg som kom fra radioen… så denne bilen er like mye Karianne sin (lillesøster som døde i 2003).

For de som lurer, så trenger jeg bare rattkule/pinne for enklere å holde på rattet. Beina med protesene fungerer som normalt. En annen utfordring på Teslaen er jo skjermen og alle touch funksjonene. Noe som helt klart blir bedre om jeg får nye hender etterhvert med innebygd touch på pekefinger. Inntil videre må jeg stille det på de innstillingene jeg vil ha, og evt. kjøre ut av veien for å stoppe og trykke med touchpen. Mange av funksjonene kan også justeres på rattet eller med stemmestyring.

Fikk som snarest prøve de hendene jeg ønsker meg denne uka, iLimb. De virket veldig mye bedre enn de jeg har nå. Man kan ha mange forhåndsprogrammerte grep som man veksler mellom med små bevegelser. I tillegg kan man lage egne grep enkelt ved hjelp av en app på ipaden. Krysser fingrene for at jeg får kommet igjennom testene og får innvilget søknaden. Da er det håp om å ha slike hender før sommeren.

Ring og Rose – genser og restesjal

Av flere ting jeg holdt på meg rett før jeg ble syk er Ring og Rose genseren.

Jeg kjøpte det originale garnet, Lanolin Wool fra Dale, men endret en del på fargene slik at den ble mere meg.

Jeg begynte på ermene fordi de så morsomst ut med alle fargene. Strikket først en mansjett hvor fargene ikke ble helt 100%, og i tillegg litt stram. Så da gikk opp en pinnestørrelse og justerte litt på fargene så jeg ble skikkelig fornøyd.

Så ble jeg litt opptatt av alle restene det ble av ermene, og fant ut jeg ville lage et stripesjal av dem. Dvs. at jeg strikker et enkelt sjal i rillestrikk hvor jeg øker 1 maske i den ene siden for hver rille. Strikker resten nesten tom, så strikker jeg riller med litt virkårlig avstand hvor jeg skifter mellom fargen som er nesten tom og neste farge. Så strikker jeg den fargen igjen nesten tom og gjentar striper med fargen etter der igjen. Og sånn gjør jeg til det ikke er flere rester igjen.

Det var rester nok til et passe stort sjal bare fra restene etter mansjettene. Her er sjalet ikke vasket, blokket eller strukket på noen som helst måte, så det er enkelt å få det mye større om man ønsker det.

Dette sjalet var det aller siste prosjektet jeg strikket ferdig før jeg ble syk og mistet ermene. Skulle gitt uendelig mye for å få dem tilbake.

Men genseren fikk jeg jo aldri strikket ferdig. Ermene nærmet seg, men resten av ermer og hele bolen har mamma strikket ferdig for meg i ettertid. Og verdens beste mamma har tatt over mange flere prosjekter også som jeg kommer tilbake til senere.